Klimapåvirkning fra cirusskyer

Cirusskyer kan virke avkjølende eller oppvarmende avhengig av krystalltype og skyhøyde.

Høyt oppe på himmelen kan vi ofte skimte et tynt lag av cirrusskyer. Disse skyene befinner seg i høydeområder der det er svært kaldt, gjerne under -40ºC, og skydråpene vil derfor fryse til iskrystaller med ulike fasonger. Formen på krystallene avhenger av bl.a. temperatur, fuktighet og mengde/sammensetning av partikler i atmosfæren. Figur 1 viser noen typiske krystallgeometrier: rosetter, heksagonale plater, heksagonale prismer og polykrystaller.

Cirrusskyene kan ha stor innvirkning på klimaet. Hvorvidt de virker avkjølende eller oppvarmende er i stor grad avhengig av krystalltype, krystallstørrelse og høyden til skyene.  En korrekt beskrivelse (parameterisering) av cirrus er derfor viktig når vi skal gjøre klimamodellering og vurdere framtidige klimaendringer.

I NorClim har vi som målsetning å øke vår kunnskap om cirrusskyene og forbedre parameteriseringen i eksisterende klimamodell. I tillegg ønsker vi å kartlegge hvor stor usikkerhet isskyene representerer. Figur 2 viser resultatet fra to modellsimuleringer der betydningen av krystallgeometri er illustrert. Kartet viser hvordan netto solinnstråling ved toppen av atmosfæren endrer seg når vi antar at iskrystallene først er formet som heksagonale prismer og dernest som rosetter. I følge simuleringene vil den gjennomsnittlige netto solinnstrålingen øke med 2 W/m2 når krystallgeometrien endres.